Bok til alle-nettverket til organisasjonen Leser søker bok er det viktigste verktøyet til å nå alle voksne som sliter med lesing. Gjennom et landsomfattende biblioteksamarbeid med Leser søker bok arbeides det offensivt for å skape et reelt litteraturtilbud for lesesvake og gjøre bibliotekene tilgjengelige for alle. Artikkelen er publisert i Bibliotekaren 3. juni 2009.
Marianne Vanem
Bibliotekene er dermed i ferd med å bli en viktig ressurs for alle som ikke er gode til å lese, enten fordi de har et annet morsmål eller fordi de har lesevansker eller er uvante lesere. Nettverket omfatter så langt om lag 150 folke- og fengselsbibliotek, og samtlige fylkesbibliotek.
SAMARBEIDSAVTALER MED BIBLIOTEKENE
Bibliotekene har inngått egne samarbeidsavtaler med Leser søker bok som sentral organisator og leverandør av bøker, faglig kompetanse og praktisk hjelp for å nå ut til målgruppene. De såkalte Bok til alle-bibliotekene skal gi et godt boktilbud og drive omfattende formidling overfor for eksempel minoritetsspråklige, dyslektikere, leseuvante, folk med ADHD og alle andre som sliter med å lese. For å nå de som trenger ekstra hjelp til å lese, etablerer bibliotekene lokale nettverk med leseombud – frivillige eller helsepersonell, som leser høyt på institusjoner. Fengselsinnsatte kan også få leseombud, via Røde Kors’ visitortjeneste. Fylkesbibliotekene koordinerer satsningen i fylkene og har tatt på seg rollen som regionale utviklingsaktører i Bok til alle-arbeidet.
BURDE VEL FÅTT EN BRED OMTALE?
Det er med andre ord et omfattende arbeid som er gjort så langt for å nå de som sliter med å lese. Man skulle derfor tro ut at dette sentrale tiltaket ble viet stor plass i den nye Stortingsmeldingen om bibliotek. Bok til alle-nettverket som per i dag omfatter en tredjedel av landets folkebibliotek, burde vel få en bred omtale, eller?
ET STORT HULL I BIBLIOTEKMELDINGEN
Jeg ble derfor mildt sagt overrasket, og dertil mer skuffet, da virkeligheten skulle vise seg å være helt annerledes. I den grad Bibliotekmeldingen fokuserer på bibliotekarbeidet til Leser søker bok, så omtales leseombud primært som tiltak for å nå for de aller svakeste. Leseombud er naturligvis en viktig del av Bok til alle, men rekkevidden av selve satsningen, og det landsomspennende nettverket, er altså utelatt i meldingen.
Meldingen, som behandles i Stortinget i disse dager, påpeker bl.a. at ”Dei tenestene biblioteka tilbyr skal vere tilgjengelege for alle. Dette er eit viktig perspektiv som må byggjast inn i alle planar for å utvikle biblioteka i framtida” (jfr. kap. 2.5). Faktum er at flere av Bok til alle-bibliotekene allerede har satsingen innbygget i sine kommunale planer som for eksempel i Porsgrunn, Oppegård og Enebakk. I tillegg finnes nå Bok til alle nedfelt i flere regionale bibliotekplaner som f.eks ”Plan for Namdalsbibliotekene 2009-2015”: ”Alle Namdalsbibliotekene skal være ”Bok til alle”-bibliotek, med formidling av tilrettelagt litteratur for lesesvake og funksjonshemmede. Det skal legges til rette for opprettelse av leseombudsordning og lesesirkler.” (jfr. pkt. 3.12), og Fylkesdelplan i Hordaland 2009-2015 der Bok til alle er et fast tiltak. I skrivende stund er også tilsvarende planer på trappene i andre regioner.
SOLID FORANKRET I BIBLIOTEK-NORGE
Samarbeidet med fylkesbibliotekene gjør at Bok til alle er blitt både strukturelt og solid forankret i Bibliotek-Norge. Fylkeskoordinatorene følger opp lokale folkebibliotek og arrangerer nettverksmøter. De arrangerer også regionale kurs og inspirasjonssamlinger for de over 750 aktive leseombudene fra hele landet. Leser søker bok fungerer som nasjonalt ledd og gir fylkesbibliotekene opplæring og veiledning slik at de kan koordinere satsningen i fylkeskommunene. Bok til alle-bibliotekene mottar dessuten bokpakker med nye tilrettelagte bøker samt faglig hjelp til å formidle dem til de ulike målgruppene.
Sett ut fra denne velfungerende modellen og flere års gode resultater med satsningen, framstår det derfor som underlig at Bibliotekmeldingen ikke framhever dette som det mest sentrale tiltaket for bibliotektjenester til alle med lesevansker!
FORMIDLING TIL MINORITETSSPRÅKLIGE
Et beskrivende eksempel på det vellykkede biblioteksamarbeidet er den aktive formidlingen ut mot minoritetsspråklige lesere. Bibliotekmeldingen viser til bibliotekene som viktige instanser for å nå svake lesere og påpeker at ”Nokre bibliotek har etablert samarbeid med til dømes innvandrarorganisasjonar” (jfr. Kap. 12.4.1.) og videre at ”For å styrke biblioteka som bidragsytar til inkludering, integrering og kulturelt mangfald, er det nødvendig med meir systematisk utvikingsarbeid på dette området.” (jfr. 12.6). Leser søker boks omfattende utviklingsarbeid for å gi et bibliotektilbud til minoritetsspråklige blir dermed ikke omtalt. Nok en gang gir Bibliotekmeldingen et skjevt bilde av det faktiske arbeidet som utføres på dette området: En viktig forutsetning i samarbeidsavtalene mellom bibliotek og Leser søker bok er nettopp å formidle litteraturtilbudet til ulike kontaktpunkter for målgruppene, f.eks skoler med elever i norskopplæring, flyktningkonsulenter, asylmottak og lokale organisasjoner for minoritetsspråklige.
AKTIV FORMIDLING TIL NYE LESERE
Med over 150 Bok til alle-bibliotek er det ingen tvil om hvem som er den viktigste aktøren i biblioteksektoren for å inkludere alle i bibliotektjenestene. Og ”systematisk utviklingsarbeid” er i all hovedsak hva nettverket dreier seg om: et velutviklet og velutprøvd system med veiledning og råd for hvordan bibliotekene kan formidle bøker til alle grupper lesesvake. Læring og kunnskapsdeling mellom bibliotekene skjer via Leser søker bok som nasjonal nettverksorganisator. Bok til alle-bibliotekene driver aktiv formidling av tilrettelagte bøker og arrangerer f.eks bokkaféer for utviklingshemmede og lesegrupper for minoritetsspråklige. Gode og lett tilgjengelige boksamlinger med tilrettelagte bøker fører dessuten til et økt utlån mot nye lesere. Som en ekstra hjelp både for bibliotekansatte og brukere er Bok til alle-samlingene tydelig inndelt etter de ulike tilretteleggingskategoriene.
Bok til i fengslene
I takt med opptrappingsplanen for fengselsbibliotek er Leser søker bok også i ferd med å inkludere alle fengselsbibliotek i Bok til alle-nettverket. Ved hjelp av prosjektmidler fra ABM-utvikling og samarbeidsavtaler med Leser søker bok vil det være mulig for fengselsbibliotekene å få et tilpasset boktilbud og leseombud som formidler litteratur til den store delen innsatte som sliter med å lese. Allerede er flere fengselsbibliotek i gang med leseombud, bl.a. i Moss fengsel, som har suksess med å bruke visitorer fra Røde Kors’ visitortjeneste.
LESEÅRET 2010
Regjeringens initiativ om et Nasjonalt Leseår i 2010 er svært positivt. I presentasjonen av Leseåret tegnes en visjon av bibliotekene som sentral ressurs for å spre leseglede og øke leseferdighetene til både voksne og unge. Men hvorfor unnlater bibliotekmeldingen å koble Leseåret til det som er, og burde være hovedverktøyet i denne satsningen: Bok til alle-nettverket til Leser søker bok?
Leser søker boks målsetting er at alle bibliotek skal ha Bok til alle innen 2016. Nettverket øker stadig, med 45 nye bibliotek hvert år, og vi er på god vei til å nå dette målet. Gjennom vårt velfungerende samarbeid med fylkesbibliotekarene spres informasjon om tiltaket og nye folke- og fengselsbibliotek blir med.
NØKKELEN TIL Å ØKE LESEEVNEN
Så dette betyr én ting: I Leseåret må Bok til alle-bibliotekene være nøkkelen for å øke leseevnen til den tredjedelen av voksne som leser dårlig. Det er dette vi må overbevise myndighetene om nå.
Marianne Vanem
Bibliotekrådgiver i Leser søker bok
